Oppgave 4 - De gode gjerninger

«Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store»

Det jeg legger i dette sitatet er at man ikke nødvendigvis trenger å gjøre noe stort for å gjøre en forandring i verden. Det er som man sier: «Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe.» Hvis alle gjør små, gode ting i hverdagen kommer verden til å bli bedre.

Den humanistiske tankegangen går ut på å være vennlig, snill og omsorgsfull mot andre, og man setter mennesket og menneskeverdet i sentrum. Hvis man setter den humanistiske tankegangen inn i dette sitatet fra Bjørnson sier han at gjennom vennskap og omsorg med hverandre skaper vi et fellesskap der vi står nærmere hverandre. Dette vil skape gode gjerninger som vil gjøre verden til et bedre sted.

Det sitatet altså sier er at vi må bli bedre på å gjøre små, gode gjerninger i stedet for å fokusere på de store. Vi må følge humanismen og sette mennesket og menneskeverdet i sentrum, og dette gjør vi ved å være vennlige og omsorgsfulle mot hverandre. Bare sånn kan vi redde verden.

Oppgave 3 - Vishnu

Bildet ovenfor er et bilde av den Hinduistiske guden Vishnu. Det er vanlig å henge dette bildet i stuen eller andre rom der personer ofte oppholder seg og hensikten med bildet er å få en åndelig tilstedeværelse av Vishnu.

Vishnu er universets opprettholder. Han passer på at Dharma er i orden og hvis Dharma trues av noe ondt, stiger Vishnu ned på jorden for å forsvare det gode. Når Vishnu kommer ned til jorden, kommer han som forskjellige skikkelser, eller avatarer.

Bildet er veldig symmetrisk. På hver side av Vishnu er en hånd i forgrunnen og en i bakgrunnen. Smykker og andre ting er jevnt fordelt over kroppen og bakgrunnen er også symmetrisk. Bakgrunnen har en sirkel eller oval rundt Vishnu som legger blikkfanget i sentrum.  Det er et ganske lyst bilde. I tillegg ser det ut som om Vishnu smiler, som gir bildet en glad stemning. Det blir ikke brukt mange dystre farger som svart eller grått. Det enste stedet der vi ser svart er i håret til Vishnu, som står i kontrast til lyset i bakgrunnen.

Det finnes mange symboler i bildet. Hudfargen til Vishnu er blå, som er havets og himmelens farge. Den representerer det uendelige. I hendene hans holder han en konkylie, en lotusblomst, en diskos og en klubbe. Konkylien er et skjell som lager en lyd hvis man blåser inn i det. Det var vanlig å blåse i en konkylie under krigføring og det sies at når Vishnu sin konkylie blir blåst i, så har det gode vunnet over det onde. Dette symboliserer Vishnu når han stiger ned til jorden i form av en avatar for å løse en krise eller et alvorlig problem i verden. Lotusblomsten er en blomst som vokser på vannet der roten sitter i gjørma under vann og blomsten flyter oppå vannet. Dette symboliserer renhet og veien til oppvåkningen der man begynner i gjørma, går gjennom vannet, som symboliserer samsara, og kommer til slutt til overflaten, eller oppvåkningen. Diskosen er et våpen som kommer tilbake til deg etter at du har kastet det. Det kan derfor symbolisere syklusen der verden skapes, opprettholdes og ødelegges hvert 4 millionte år. Klubben er et våpen som symboliserer makt. Den skal slå ned på folk som ikke følger hinduismens prinsipper og hjelpe dem på rett veg. Disse symbolene viser at han er hele verden og universets herre.

Vi kan vi se fra dette bildet hva slags gud Vishnu er.  Ut i fra fargene kan vi se at han er en god gud. Tingene han holder i hendene viser at han passer på deg med sin endeløse visdom og makt. Han virker veldig balansert med lotusen og diskosen på den ene siden av seg og klubba og konkylien på den andre, det blir liksom som en lys og en mørk side, noe som passer bra for guden som har i oppgave å opprettholde verden.

Oppgave 2 - Ulike filosofers kvinnesyn

Platon var en filosof i antikke Hellas som var opptatt av rettferdighet i samfunnet hvor alle lever i harmoni med hverandre. Han kan ansees som en moderne tenker ved noen av punktene hans, som for eksempel kvinnesynet. På hans tid var det vanlig at mannen var lederen i huset mens kvinnene var mindre verdt, men Platon la vekt på likestilling mellom kvinner og menn. Han sa at «Selv om det er mange forskjellige mennesker i verden som er ulike både når det gjelder kjønn, alder og utseende, vet vi med en gang at det er et menneske vi møter.» Han så ikke på kroppen som så viktig, og derfor hadde ikke forskjellene mellom menn og kvinner noe som helst å si. Han mente at også kvinnen kunne inneha viktige stillinger i samfunnet, noe som skapte en god del reaksjoner på den tiden.

Aristoteles var en annen filosof i antikke Hellas. Han var Platons elev og ble derfor påvirket av ham i mange spørsmål. Kvinnesyn var ikke en av dem. Hans syn på kvinner var mer eller mindre stikk motsatt det Platon stod for. Han rangerte tingene i naturen der mennesket var øverst på stigen, så kom dyr og til slutt planter. Verdien av mennesket ble bestemt ut ifra hvilken funksjon mennesket fyller. Dette gjelder også for forskjellen mellom menn og kvinner. Han mente at kvinnen er en defekt mann, som er mindre verdt enn mannen. Han mente altså at kvinnen er en ufullstendig mann, noe som går helt imot Platons syn på likestilling mellom kjønnene. Han mente at kvinner ikke er fullt utviklet, mangler enkelte evner, og kan dermed ikke fylle alle de funksjonene en mann kan fylle.  Aristoteles mente også at kvinner heller ikke hadde nok innsikt til å kunne delta i det politiske livet, som går imot et av de mest kontroversielle punktene til læremesteren hans.  Mannen var også den som bestemte i huset, både over kona og barna, noe som var i samsvar med datidens tankegang.

Simone de Beauvoir var en kvinnelig filosof som ble født i 1908. Hun blir regnet som en moderne filosof og har gjort mye for kvinnens kamp for likestilling. Istedenfor å gå inn i de tradisjonelle kvinnerollene som hustru og mor, ønsket hun å bli forfatter og lærer. Hun var spesielt opptatt av kvinners situasjon i samfunnet og ønsket fullstendig likestilling mellom kjønnene. I 1949 utgav hun boken «Det annet kjønn» der hun brukte sin egen og andre kvinners erfaring som kvinne til å kritisere det mannsdominerte samfunnet.  Hun forsøkte å rette lyset mot en undertrykkende ideologi som oppfatter kvinner som mindreverdige ut fra deres natur. Hun mente at kvinnen hadde blitt til bare et objekt for mannen og hun sa at mannen definerte seg selv som hovedpersonen, subjektet, og kvinnen som «den andre». Selv om det finnes forskjeller mellom kjønnene, mener hun at det er både urettferdig og umoralsk å bruke kjønnsforskjellene til å utnytte kvinner. Hun mente at kvinnene måtte bryte ut fra den tradisjonelle kvinnerollen, og ta ansvar for kvinner over hele verden. I boken skrev hun at «Man fødes ikke som kvinne, man blir det.»

Platon og Aristoteles kom fra samme tidsperiode mens Beauvoir levde over 2000 år etter dem. Dette er en veldig stor forskjell i tid, men vi kan fortsatt se likheter mellom dem. Platon ville ha likestilling mellom kvinner og menn, og det ville Beauvoir også. En annen likhet mellom de to var at de begge så bort fra de biologiske forskjellene mellom kjønnene og mente at dette ikke var en grunn til undertrykkelse av kvinner. Aristoteles, derimot, mente at kvinner var mindre verdt, manglet evner og var en ufullstendig mann. Med tanke på likestilling mellom menn og kvinner ser vi på Platon og Simone de Beauvoir som moderne tenkere, siden de gikk imot tankegangen som var vanlig for tiden sin. Aristoteles hadde mange nye meninger, men ikke når det gjaldt dette temaet.

Oppgave 1 - "Hentet"

Diktet «Hentet» av Johann Grip består av tre vers som alle har sin egen oppgave i diktet. Det første verset er en slags intro som forteller at dette diktet handler om å bli hentet. Det får oss også å forstå at fortelleren er en voksen, siden fortelleren forteller om noe som barn gjør.

I andre vers fortelles det om en jente som blir hentet i barnehagen. Hun slipper alt hun har i hendene og løper mot porten, der noen hun elsker veldig mye står og venter.

I det tredje verset er det fortellerpersonen som ser noen som står i porten. Vi har allerede fastslått at denne personen er voksen og at vedkommende mest sannsynlig ikke fortsatt er i barnehagen. I stedet tror jeg at dette handler om døden. Den siste linjen i diktet er «nøyaktig slik». Nøyaktig slik som Sunniva blir hentet i barnehagen, vil han bli hentet når han dør. Han vil at noen han elsker veldig mye vil vente på han ved perleporten inn til himmelen.

Jeg tror årsaken til at nye religioner oppstår og vokser frem er at vi i dag har frihet til å si og tro hva vi vil. Martin Luther forsøkte å innføre en ny retning innen kristendommen på 1500-tallet. Dette klarte han, men ikke uten sterk motstand fra kirken og han endte også opp med å bli bannlyst fra kirken. I dag vil man ikke få så stor motstand. Derfor kommer flere til å prøve å starte nye religioner, og siden det er religionsfrihet (dette gjelder da ikke overalt i verden) vil det være mange som synes nettopp denne nye religionen høres rimelig ut. En annen årsak kan være at de nye religionene inkluderer moderne forskning som psykologi, medisin og fysikk i troen sin. Da vil de virke mer troverdige for oss enn gamle religioner som skrev tekstene sine for flere tusen år siden.