mandag 3. juni 2013

Oppgave 4 - Hvorfor tror vi?



Hvorfor har mennesket et så sterkt behov for å tro?
Helt siden tidenes morgen har menneskene trodd på guder. Noen trodde at solguden gav de sol og at tordenguden gjorde at det tordnet. Mennesker har lagd guder for ting de ikke vet hva er, ting de ikke kan forklare. 

Men også i dag tror mange på guder. Man tilber ikke lenger solguden for en lang sommer eller værguden for mye regn. Mennesker har fått muligheten til å tenke ved hjelp av hjernen vår. Dette har ført til at vi har blitt siviliserte og vi kan organisere oss og leve på en helt annen måte enn dyr kan. Men det å tenke kan også føre med seg noen problemer, det finnes nemlig ikke svar på alt. Hvis man lurer på hva som er meningen med livet eller hva som skjer etter man dør så kan man ikke finne et lett svar. Her kommer religioner inn i bildet. Religioner gir et svar på disse spørsmålene. Man kan ikke være sikre på at det er sant, men hvis man tror så kan det virke som en lettelse for folk. Man trenger ikke å være redd for hva som skjer når man dør. Hvis man bare lever livet sitt vil man oppnå frelse. Det er dette jeg mener er grunnen til at folk tror. Det å tro på en gud som lover frelse gir folk håp for livet etter døden.

Hvorfor får vi så mange trosretninger?
Når det kommer til religioner har de fleste en eller flere tekster som regnes som religionens hellige ord. Disse kommer som regel direkte eller indirekte fra gud, eller en annen type leder. Problemet med disse tekstene er at, som med all annen litteratur, de kan bli tolket forskjellig. Noen ser kanskje på fortellingene i Bibelen som ordrette fortellinger der alt som er beskrevet er sant til den minste detalj. Andre mener kanskje at de er mer ment som retningslinjer som skal hjelpe folk å leve på riktig vis. Bland denne uenigheten med det store folketallet i verden i dag så får man mange mennesker med mange meninger, og alle kan jo si: «Hva om jeg lager min egen religion?»

Hva gjør at den ene trosretningen er ”mer riktig” enn en annen?
Som jeg skrev over kan alle tro på hva de vil. De kan tro på Jesus eller Allah eller Vishnu. Helt i starten skrev jeg også at folk vil ha sikkerhet og et håp for livet etter døden og at det er derfor de oppsøker religion. Jeg mener at ingenting gjør en trosretning mer riktig enn en annen, det er opp til hver enkelt person å vite hva som høres best ut. Hvis du mener at kristendommen høres rimelig ut og himmelen demper frykten for døden så er det den rette religionen for deg. Det er opp til hver enkelt person å vite om de vil være kristne eller jøder eller ateister. Ingenting kan gjøre en trosretning mer riktig enn en annen, det er troen som bestemmer.

Oppgave 3 - Tolkning av «Gud jager Adam og Eva ut av Edens hage»

«Gud jager Adam og Eva ut av Edens hage» av Charles-Joseph Natoire.





















Dette bildet er hentet fra kristendommen. Det ble laget av Charles-Joseph Natoire i 1740. Opprinnelig ble bildet laget for å skildre fortellingen om syndefallet og det blir nok fortsatt brukt til dette i dag også.
På bildet ser vi to mennesker, Adam og Eva, som sitter/står under et epletre. Oppe til venstre ser vi en person som sitter i en sky og er omringet av engler, det er Gud. Ellers er omgivelsene veldig utpyntet med dyr og planter og frodighet generelt. I bakgrunnen kan vi se et betydelig mer øde landskap. Til venstre for Eva ser vi også en slange som ser ut til å være på vei vekk fra åstedet.

I bildet ser vi at Gud ser ned på Adam med et surt blikk. Måten han peker på seg selv på får det også til å virke som om Gud er sur. Vi ser også at Eva er lei seg og at Adam ber om nåde ved å holde hendene sammen og ved å holde hodet nede.

Dette bildet beskriver syndefallet. I 1. mosebok blir det sagt at Gud lagde edens hage, og plasserte Adam og Eva der. De fikk lov til å spise av hvilket tre de ville, unntatt Kunnskapens tre. En slange lurer de til å spise av treet og Gud forviser de fra hagen. Dette møtet med Gud er det vi ser på bildet. Gud er sur, Adam ber om tilgivelse og slangen flykter fra stedet. 

Det første man ser når man ser på bildet er Adam og Eva. De tar opp mye av bildet og dermed er det de man først får øye på. Selve blikkfanget er den tryglende Adam. Man ser på Adam og følger øynene hans til Gud. Gud ser rasende ut. Det er en kontrast mellom Gud og menneskene der Gud virker stor og mektig mens menneskene virker små og svake. Som jeg sa i stad er det en stor forskjell mellom stedet de er nå og landskapet i bakgrunnen. Dette er en kontrast som viser hvor godt de har det nå i forhold til hvordan de får det utenfor edens hage. Lys og farger er blitt mye brukt. Lyset skinner på Adam og Eva og både de og omgivelsene rundt er fargelagt med mange forskjellige farger. Dette får omgivelsene til å virke levende og frodig, det får edens hage til å virke som et paradis.

I denne fortellingen regnes slangen som Satan. Det er Satan som lurer Adam og Eva til å spise av treet og som har skyld i at menneskene får arvesynd. Det sitter også en geit mellom Adam og Eva. I Matt. 25:31-33 står det «Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre.» Dette kan bety at sauene er følgerne som kommer til himmelen mens geitene er synderne som går til helvete. Geiten kan altså være et symbol på synd. Budskapet i bildet er at handlinger får konsekvenser. Når Eva ble lurt av slangen til å spise en frukt av Kunnskapens tre, brøt hun Guds ord og når hun fikk Adam til å gjøre det samme, ble de forvist ut av Edens hage, som var Guds rike. Derfor hvis du er tro mot Gud, får du hans tillit og kjærlighet, men hvis du trosser hans budskap, blir du ufullkommen og synder.

Hvorfor har bilder/kunst den betydningen den har i ulike religioner?
Før i tiden hadde man bare fortellingene i de hellige bøkene som enten kunne leses eller fortelles på folkemunne. Ved å lage bilder eller kunst av fortellinger i de hellige tekstene kunne folk få oppleve historiene på en helt annen måte. Bilder og kunst gav folk en visuell opplevelse av fortellingene.

Dette er selvfølgelig forskjellig mellom religionene. I kristendommen finnes det veldig mye kunst av Jesus. I kirken er det ofte Jesus et motiv i vinduene. Det finnes som regel også et kors som symboliserer korsfestelsen. I Islam, derimot, er avbildning av Muhammed ulovlig. I stedet for at alle skal se og prise Jesus vil de i Islam skjule Muhammeds utseende.

Oppgave 2 - Samtale mellom Muhammed og Buddha



Muhammed og Buddha sitter på en fjelltopp et sted på den arabiske halvøya. Muhammed har kalt Buddha dit for å få noen visdomsord om noe han har tenkt på lenge.

M: Hallo, min venn, går det bra med deg?
B: Ja min venn, med meg går det fint. Hvorfor har du bedt meg om å komme hit?
M: Jeg har tenkt på Jesus, og meg selv. Jeg begynner å tro at jeg er mye mindre viktig enn han.
B: Hva får deg til å si det?
M: Jeg er bare en profet, en person som skal forkynne Allahs ord. Han ER gud selv.
B: Jesus er ikke gud, han er en del av gud. Du er ikke en del av Allah, men Allah valgte deg til å forkynne budskapet sitt til folket. Kristendommen hadde ikke vært den samme hvis Jesus ikke hadde kommet ned til jorden og dødd for syndene til folket, men Islam hadde heller ikke vært den samme uten deg. Uten deg ville ikke Islam hatt Koranen, Islam ville vært ufullstendig.
M: Jeg synes heller ikke det er rettferdig at de kristne pynter kirkene sine med bilder av Jesus mens jeg ikke skal avbildes. Jeg vil også bli tilbedt.
B: Islam og Kristendommen er to forskjellige religioner. I Islam er det én gud, Allah. Han sa at han er den eneste guden. Hvis muslimer lagde bilder av deg, ville de tilbe disse bildene. Du hadde blitt til et gudebilde, noe som går imot Islam.
M: Så jeg er mindre verdt enn Jesus?
B: Nei, nei. Du er like viktig på din egen måte. Som jeg sa, Islam hadde ikke vært den samme uten deg. I trosbekjennelsen står det: «Det finnes ingen Gud unntatt Allah, og Muhammed er Hans sendebud.» Hva skulle Allah gjort uten deg? Allah hadde ikke hatt sitt sendebud og han kunne ikke forkynne sitt siste budskap. Folket hadde ikke fått Allahs budskap og hadde dermed levd feil. Folket hadde vært fortapt uten deg!
M: Jeg forstår. Det har ikke noe å si om du er en guddom eller ikke. Det er det du gjør for folket som har noe å si.
B: Nettopp.

Oppgave 1 - Fantasy og religiøs lengsel



Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid?
Fantasy er en sjanger som har blomstret veldig i de siste tiårene. Det er en sjanger der ting ikke er virkelig, men man kan fortsatt relatere med karakterene som om de er fra virkeligheten. Mennesker har alltid hatt behov for å tro, men kan dette behovet bli fylt av noe annet enn religion?

"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonale verden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)

Når man leser fantasy går man inn i en annen verden. Man ser seg selv i hovedpersonens øyne og man opplever det hovedpersonen opplever. Man kan si at fantasy er et nytt liv. Du går ut av livet ditt og inn i et annet og på den måten kan man si at fantasy er en slags spirituell dimensjon. Spørsmålet er om det er nok til å kalle det en religiøs lengsel. 

Som jeg sa, mennesker har alltid hatt behov for å tro, og i de siste årene har troen blant mennesker gått ned. Selv om det er en sammenheng mellom oppgangen i fantasy og nedgang i tro så betyr ikke det at det ene forårsaket det andre. Noen mener kanskje at religion ikke passer inn i dagens samfunn lenger, og at fantasy er en bedre måte å oppleve den spirituelle dimensjonen på. Det kan forklare nedgangen i religiøsitet og oppgangen i fantasy. 

Religiøs lengsel kan defineres som lengselen etter noe overnaturlig eller lengselen etter noe å tro på. Det er nettopp det man også gjør i fantasy, man tror på noe. Siden mange har mistet troen på religion kan det virke logisk at de prøver å finne denne religiøse lengselen i fantasy. Det finnes folk som virkelig elsker Harry Potter-bøkene. Bøkene betyr veldig mye for dem og er en stor del av livene deres. Det at man kan leve seg inn i en verden og elske karakterene som lever der sier meg at dette er en helt egen dimensjon, en spirituell dimensjon, en religiøs lengsel.