Oppgave 2 - Samtale mellom Muhammed og Buddha

Muhammed og Buddha sitter på en fjelltopp et sted på den arabiske halvøya. Muhammed har kalt Buddha dit for å få noen visdomsord om noe han har tenkt på lenge.

M: Hallo, min venn, går det bra med deg?

B: Ja min venn, med meg går det fint. Hvorfor har du bedt meg om å komme hit?

M: Jeg har tenkt på Jesus, og meg selv. Jeg begynner å tro at jeg er mye mindre viktig enn han.

B: Hva får deg til å si det?

M: Jeg er bare en profet, en person som skal forkynne Allahs ord. Han ER gud selv.

B: Jesus er ikke gud, han er en del av gud. Du er ikke en del av Allah, men Allah valgte deg til å forkynne budskapet sitt til folket. Kristendommen hadde ikke vært den samme hvis Jesus ikke hadde kommet ned til jorden og dødd for syndene til folket, men Islam hadde heller ikke vært den samme uten deg. Uten deg ville ikke Islam hatt Koranen, Islam ville vært ufullstendig.

M: Jeg synes heller ikke det er rettferdig at de kristne pynter kirkene sine med bilder av Jesus mens jeg ikke skal avbildes. Jeg vil også bli tilbedt.

B: Islam og Kristendommen er to forskjellige religioner. I Islam er det én gud, Allah. Han sa at han er den eneste guden. Hvis muslimer lagde bilder av deg, ville de tilbe disse bildene. Du hadde blitt til et gudebilde, noe som går imot Islam.

M: Så jeg er mindre verdt enn Jesus?

B: Nei, nei. Du er like viktig på din egen måte. Som jeg sa, Islam hadde ikke vært den samme uten deg. I trosbekjennelsen står det: «Det finnes ingen Gud unntatt Allah, og Muhammed er Hans sendebud.» Hva skulle Allah gjort uten deg? Allah hadde ikke hatt sitt sendebud og han kunne ikke forkynne sitt siste budskap. Folket hadde ikke fått Allahs budskap og hadde dermed levd feil. Folket hadde vært fortapt uten deg!

M: Jeg forstår. Det har ikke noe å si om du er en guddom eller ikke. Det er det du gjør for folket som har noe å si.

B: Nettopp.